|
Generell info om innholdet i Tjernshaugens slektshistorie
Årstall
I kildematerialet finnes det til dels store variasjoner i forhold til oppgitt fødselsår og andre datoer.
Der fødselsår ikke kan bekreftes ved dåpshandling vil annet kildemateriale bli brukt for å anslå et ca. fødselsår.
Disse kildene (konfirmasjon, vielse, begravelse m.m.) er ofte misvisende i forhold til fødselsår/alder og er ikke egnet til å konstruere et sikker angivelse av året en person er født.
Er det store sprik aldersmessig i opplysningene vil det ikke bli oppgitt en ca. alder, men de enkelte opplysninger får tale for seg.
Noen årsaker til misvisende årstall kan være:
Folketellinger, de mest misvisende i forhold til alder. Her er det et stort overtall av "runde år". Avvik på opptil 10 år er ikke uvanlig.
Man regnet alder annerledes i dag, man oppga alderen man fylte etter neste fødselsdag. En 20 åring var da i virkeligheten 19 år etter dagens måte å regne på.
Ved konfirmasjoner har det i perioder vært vanlig å føre inn for høy alder, trolig kommer dette av at presten har vært "snill" mot konfirmanter som ville ut i tjeneste og gå i lære.
Folk har pyntet på sin egen alder, eller rett og slett glemt den.
Ved begravelser har alder ofte blitt anslått om man ikke visste den reelle alder.
Navnestandard
I eldre tider fantes det ikke noe sentralt navneregister, ei heller en offisiell standard for rettskrivning. Dette medførte at navn som oftest ble stavet forskjellig nesten hver gang de ble skrevet ned.
Redaksjonen har av hensyn til leserne valgt å legge to prinsipper til grunn.
Når det gjelder enkeltpersoner vil disse bli omtalt med et enhetlig navn, uavhengig av hvor mange varianter som finnes i kildematerialet.
Navnene moderniseres, det vil si at navn er skrevet slik de normalt ville blitt skrevet i dag.
Nummerering i anelister
Anelistene på tjernshaugen.net benytter Stradonitz system for nummerering av personer og generasjoner. Dette systemet er det som benyttes i de fleste anelister.
Logikken i systemet er strengt matematisk oppbygget, noe som gjør det mulig å regne seg frem til slektskapsforhold og generasjonsnummer både fremover og bakover i tid.
Slik er logikken bygd opp :
Alle anelister tar utgangspunkt i en person, også kalt proband. Probanden får nummer 1.
Fedre vil alltid få avkommets nummer multiplisert med 2. Probandens far får da nummer 2.
Matematisk forklaring : 1 x 2 = 2.
Mødre vil alltid få avkommets nummer multiplisert med 2, pluss 1. Probandens mor får da nummer 3. Matematisk forklaring : (1 x 2) + 1 = 3.
Videre vil farfar få nummer 4, farmor nummer 5, morfar nummer 6 og mormor nummer 7.
Eksempel :
Ut fra ovenstående forklaring byr Stradonitz system på en rekke praktiske fordeler.
Bortsett fra probanden (som kan være mann eller kvinne), vil alle partall representere menn, og alle oddetall vil representere kvinner.
Laveste nummer i hver generasjonsrekke angir også det totale antall personer i den enkelte generasjon. Eksempelvis vil farfar ha nummer 4, som tilsvarer antallet besteforeldre.
For hver person i rekken gjelder at farens nummer er det dobbelte av vedkommendes, og morens det dobbelte + 1.
Eksempelvis sier systemet at nr. 13 er en kvinne, at hun har barn med nr. 12, at hun er mor til nr. 6, og at hun er datter av nr. 26 og 27.
[Slutt]
|