Siden inneholder en oversikt over håndtverkere som bygde mindre bruksbåter i Nesoddendistriktet. Skipstømmermenn er ikke med, men det fantes kombinasjoner av yrker og næringsveier.
Båtbygger Jakob Svendsen ( 1745-1809 )
Jakob Svendsen ble døpt i Nesodden kirke i begynnelsen av januar 1746, og var derfor trolig født i siste halvdel av 1745 på gården Berger. Hans foreldre var bonden Svend Karlsen Berger og hans kone Kirsten Hansdatter.
Denne bondefamilien flytter noen år senere til nordre Hasle hvor Jakob bor da han blir konfirmert i 1762. Bygdeboka ”Nesodden Herred” forteller om denne familien at det er uvisst hvor det ble av Svend Karlsen, men sønnen Jakob som ble båtbygger finner man ved hans første ekteskap 29 november 1767 i Nesodden kirke. Hans bosted ble da oppgitt å være Nesset ved Nordby i Ås kommune. Han ble da viet med en datter av bonden Svend Munkerud, Anne Svendsdatter.
Det er usikkert hvor lenge de ble boende på Nesset. Jakobs kone dør, men det er usikkert om hun er identisk med den Anne Svendsdatter Fåle som blir begravet ved Nordby kirke i 1768. Hun kan ikke finnes begravet på Nesodden , og det mangler begravelselsinnføringer i kirkeboken for Ås i tidsrommet 1775-77.
Jakob Svendsen gifter seg i alle fall på nytt i 1779 i Nesodden kirke med Anne Hansdatter, deres bosted er ikke oppgitt.
Dette ekteparet var senere bosatt på strandsitterstedet Rognskjær ved Spro, første gang de kan bestemmes til denne plassen da de var faddere under barnedåpen til Kristian Larsen og Anne Hansdatter Grisebubråten i Drøbak kirke 1784.
Året etter får Jakob Svendsen og Anne Hansdatter på Rognskjær datteren Gunhild.
Det må da ha vært ganske trangt i Rognskjær, da de delte plassen med husmannen og fiskeren Kristen Jensen.
Siste gang båtbyggeren er nevnt i kirkebøkene med bosted på Rognskjær er da han og kona er faddere i barnedåpen til Jens Hansen og Lisbeth Pedersdatter Spro i 1786.
Ekteparet treffes igjen ved folketellingen i 1801, de har da flyttet til Kirkevik og Jakob har i tellingen fått yrkesbetegnelsen ”husmand med jord og baadbygger”.
Familien består da av Jakob og kona Anne, datteren Gunhild og to pleiebarn fra Christiania.
Jakob Svendsen døde i Kirkevik, og ble begravet 26 maj 1809.
Datteren Gunhild ble senere gift med Hans Pettersen og bosatte seg på Sørbystrand. De var foreldrene til Larine Bekkbråten. Da Gunhild døde i 1847 var hun bosatt i Flaskebekkbråten.
Kilder:
Ministrialbøker for Nesodden og Ås.
Folketellingen 1801.
Berner: ”Nesodden Herred”
Båtbygger Peder Sundbye (-1825)
Snekkeren Peder Sundbye kom flyttende fra Christiania til Røer på Nesodden en gang før 1818. Med seg hadde han kona Ingeborg Marie Larsdatter og ett barn.
De flyttet etter hvert til plassen Møllebakken ved Kirkevik hvor Peder satte i gang med båtbyggeri. Han delte plassen med en husmann, så trolig drev han med båtbygging på heltid.
Peder Sundbye ble i 1825 funnet død i en båt, og ble bare 34 år gammel.
Enken Ingeborg Marie Larsdatter ble senere gift med Hans Jensen og bodde med ham på plassen Rudstrand.
Kilder:
Ministrialbøker for Nesodden
Holm: ”Nesoddens Historie” bind 2, s. 102.
Båtbygger Engebret Jensen Spro ( ca. 1823-1894 )
Engebret Jensen var født omkring 1823 i Våler i Østfold, det er usikkert når han kom til Nesodden. I 1850 gifter han seg med Ellen Marie Kristiansdatter, og de bosetter seg på Langfjeld.
På Langfjeld får de flere barn, og da sønnen Emil blir døpt i 1856 blir Engebret nevnt som selveier, av det forstår man at Engebret var en håndtverker som antagelig satt bedre i det enn de fleste rundt ham på den tiden. Familien må ha flyttet fra Langfjeld ikke lenge etter, for i 1858 er de bosatt i Spro da sønnen Kristian begraves.
Engebret og Ellen Marie får to barn til i Spro før Ellen Marie dør 36 år gammel i mai 1865.
Også i Spro var Engebret Jensen selveier, både i 1865 og 1875 bor han sammen med de fleste av sine barn, sønnene Bernt og Emil er sjømenn, mens sønnen Olai hjeper faren med båtbyggingen. Olai forsvant på havet med et helt skip på vei fra Amerika i 1884.
Ti år senere, i 1894 dør enkemannen, båtbyggeren og fiskeren Engebret Jensen, og dermed var det slutt på båtbyggeri i Spro.
Kilder:
Ministrialbøker for Nesodden
Folketellingene 1865 og 1875
Båtbygger Kristoffer Nilsen ( 1822- )
Kristoffer Nilsen ble født på Svestadlabråten i 1822 av foreldre husmann Nils Kristoffersen og Randi Pedersdatter. Han var fortsatt bosatt der ved konfirmasjonen i 1837, så også da han i 1847 ble gift med datteren til gårdbrukeren Iver Granerud, Johanne Bolette.
De to fortsatte å bo på Svestadlabråten som husmannsfolk hvor de fikk flere barn.
I 1858 har de flyttet ned til Granerudstøen hvor de er inderster da en sønn blir født.
Neste gang denne familien påtreffes i kirkebøkene er i 1860, og de har da flyttet til Kavringstrand ved Ildjernet. Det er her Kristoffer Nilsen blir nevnt som båtbygger, i 1865 nevnes han som husmann med jord og båtbygger.
Hans kone Johanne Bolette dør på Kavringstrand i 1861, og Kristoffer bor da på plassen med 5 sønner og 1 datter ved folketellingen 1865.
Så er det lite å høre fra Kristoffer Nilsen før han får en ”uekte” datter med Julie Mathilde Nilsdatter fra Røyken. De gifter seg i Nesodden kirke i 1873, og er etter det bosatt på Perssteila hvor de får fire barn i sammen. Det siste vi hører fra denne familien er ved dåpen til datteren Inga Marie i 1879.
Det er usikkert hvor det ble av denne familien, men det var mange fra Steilene som flyttet til Tjøme på den tiden, så de tok kanskje den veien de også ?
Kilder:
Ministrialbøker for Nesodden
Folketellinger 1865 og 1875
Båtbygger Bernt Hartvigsen ( 1821-1901 )
Bernt Hartvigsen ble født 1821 i Frogn. Han ble gift med jevngamle Karen Engebretsdatter fra Hurum.
Da deres sønn Anton ble konfirmert i Drøbak 1859 bodde familien på Gylte ved Drøbak, de hadde før dette vært bosatt i Hallangspollen.
Ved folketellingen i 1865 er de bosatt på Langebåt under Hallangen, Bernt Hatrvigsen er ikke nevnt som båtbygger da, hans yrkesbetegnelse er husmann med jord og fisker.
10 år etter, i 1875 bor de fortsatt på Langebåt, Bernt kalles da for husmann med jord og båtbygger.
Det er usikkert om Bernt Hartvigsen bygde sine egne små båter for egen regning, eller om han var med å bygge større båter for andre i Drøbak. Kansje han gjorde begge deler.
Bernts kone Karen Engebretsdatter dør på Langebåt i 1895, ektefelles yrke blir i kirkeboken da oppgitt å være båtbygger.
Da Bernt Hartvigsen døde i januar 1901 var han bosatt på Gylteholmen som inderst hos fraktemannen Karl Samuelsen, han ble da beskrevet som enkemann og båtbygger.
Kilder:
Ministrialbøker for Ås og Drøbak
Folketellingene 1865, 1875 og 1900
Båtbygger Andreas Hansen Brevik ( 1828-1888 )
Andreas Hansen bodde hele sitt liv på Brevik i Frogn. Han nevnes en eneste gang i kildene som båtbygger, og det er ved dåpen til sønnen Karl Johan i 1867.
Ellers er Andreas ved forskjellige anledninger blitt titulert som husmann med jord, strandsitter og fraktemann. Hans kone het Grete Engebretsdatter.
Andreas Hansen Brevik døde i 1888, og ble da nevnt som fraktemann.
Kilder:
Ministrialbøker for Drøbak/Frogn
Folketellinger 1865 og 1875
Johannes Eriksen ( 1826-1903 )
Johannes Eriksen var født 1826 i Glava i Sverige. Han reiste 16 år gammel til Drøbak for å gå i skipsbyggerlære, senere var han med på å bygge noen av skutene som ble bygget på 1850-tallet på Sørbystrand.
På Sørbystrand møtte han Karen Dorthea Hansdatter fra Flatebybråten, de ble gift i desember 1854. De bodde først på Sørbystrand og Solbergbråten før de flyttet videre til Fjellstrand. De fikk etter hvert mange barn, og de var bosatt på Fjellstrand både i 1865 og 1875.
Johannes nevnes da som husmann, tømmermann og skipstømmermand.
Det er først ved konfirmasjonen til datteren Hilda Lorentse i 1880, og når sønnen Karl Julius Johannesen på Hesteløkka ved Tangen gifter seg i 1882 at Johannes Eriksen blir betegnet som båtbygger. Det er vel trolig at han har bygget båter hele tiden mens han var bosatt i Fjellstrand.
Johannes Eriksen og familie flytter i løpet av 1880-årene til plassen Hat ( Hatt ) ved Nesoddtangen. Der døde Johannes Eriksen i 1903.
Kilder:
Ministrialbøker for Nesodden
Folketellingene 1865, 1875, 1900
H. Lorentzen
Åremaker Andreas Thoresen ( 1836-1917 )
Under folketellingen 1875 for Nesodden finnes det en person som har yrkesbetegnelsen åremaker. Det er en ugift kar ved navn Andreas Thoresen som da er losjerende på plassen Gjøfjeldbråten.
Han var født i desember 1836 på plassen Thorerhagen under Fundingrud av husmannsforeldre Thorer Andersen og Kirstine Kristiansdatter. De drev og eide også Søndre Skau like ved og bygde en kjerrevei mellom de to stedene. Det er mulig derfor åremakeren i 1875 oppgir å være født i Frogn, da Thorerhagen ligger i Nesodden og Søndre Skau ligger i Frogn.
I 1900 er han gårdbruker og arbeider på Søndre Skau.
Arbeider Andreas Thoresen Skau døde ugift på gamlehjemmet i Frogn i 1917.
Kilder:
Ministrialbøker for Nesodden og Frogn
